IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Meny

Longyearbyen Bibliotek - Årets Bibliotek kandidat 2018

 

Biblioteksjefen om nye Longyearbyen folkebibliotek:

- Her skal det være varmt og innbydende

Vi pynter ikke med typiske Svalbardikoner som isbjørn og kullvogner. Til gjengjeld har vår stolthet, den unike samlingen av polarlitteratur, fått en framtredende plass. Og tradisjonen med å ta av seg støvlene i gangen før man trår over dørstokken, holdes i hevd. Det skaper en lun, god stemning; noe vi også legger mye vekt på i valg av materialer, farger og innredning forøvrig, sier biblioteksjef Elin Anita Olsrud.

Tekst: Johnny Gimmestad

Foto: Eva Grøndal

Det var en ære å være blant de nominerte. Det synes Elin Anita Olsrud, etter at resulttet fra kåringen av «Årets bibliotek» for 2018 ble avgjort 10. januar. Og vinneren ble Stormen bibliotek i Bodø, mens Longyearbyen folkebibliotek på Svalbard hang med helt til siste finalerunde.

Uansett utfall synes Elin Anita Olsrud det er en ære å være blant de nominerte. Og uansett hva juryen måtte mene, kan hun glede seg over en entydig kjennelse fra den viktigste av alle dommere: publikum.  Besøkstallet har doblet seg, etter at det nye biblioteket 6. juni 2017 åpnet sine dører for Svalbards vel 2000 innbyggere.

Resepsjonen har et moderne og åpent preg, der det også er plass for en av Longyearbyens tradisjoner; sko-hotellet hvor de besøkende setter fra skotøyet før de går inn.       

Bygde om Næringsbygget

Flytting av biblioteket har vært på politikernes agenda siden 1999 – i flere omganger. Opprinnelig var tanken å integrere biblioteket i Kulturhuset da dette sto ferdig i 2010, men den endelige løsningen ble i stedet en hybrid: Man bygde om kontordelen av det nærstående Næringsbygget og slo ut en vegg mot naboen på motsatt side: Kulturhuset. Dermed er de to kulturbyggene lenket sammen, til gjensidig glede og nytte for begge parter. Og ikke minst, for brukerne.

For både hos naboen og i Longyearbyen bibliotek, som naturligvis er både døgnåpent (08-22) og selvbetjent, skjer det mye - for mange – året rundt. Ikke nok med at biblioteket eier Longyearbyen litteraturfestival. Både Polarjazz og Kammermusikkfestivalen har også holdt konserter i bibliotekets lokaler.  I tillegg avvikles små og store arrangementer året rundt, 73 i inneværende år, inkludert klasse- og barnehagebesøk, oppsummerer biblioteksjefen.

Stålreoler 60/30 med hel topp og tette gavler. 

Hva er trylleformelen, med en stab på kun to heltidsansatte, for å kunne holde et slikt aktivitetsnivå gående?

-Fleksibilitet og samarbeid. Vi samarbeider aktivt med andre lokale aktører, som etter flyttingen ser hvilken fin arena biblioteket er blitt for arrangementer og konserter.  Ofte betaler de utgiftene, mens vi står for mannskap og hjelper til med markedsføringen.

Samtidig har vi satset på at hyller og reoler, utstillingsstativ og bokkasser i størst mulig grad skal være enkle å flytte på og lett kan grupperes om. Derfor består innredningen dels av «hyllevare» - i størst mulig grad med hjul på, og dels av plassbygde hyller og reoler. Det siste har snekkerfirmaet Walløe & Nilsen fra Bergen stått for, mens mye av det øvrige interiøret kommer fra BS Eurobib. Og vi er svært fornøyde med dem begge, understreker Olsrud.

Det ligger mye arbeid bak utformingen av klossene i tre som brukes til å skilte ulike soner og seksjoner.

Kreative klosser

Hun og kollegene har også funnet en tydelig, men enkelt måte å «skilte» de ulike delene av biblioteket på: Treklosser i samme tresort som veggen og hyllene de står opp mot:

Hvor kom ideen til denne løsningen fra – og hvordan er den blitt gjort i praksis?

-Dette er en av de jobbene vi brukte mye tid på. Vi var svært opptatt av at alle detaljer skulle harmonere, for skilting er et punkt det ofte ikke blir tenkt nok på i nye bibliotek. Hos oss ble mange løsninger diskutert før vi kom fram til å bruke treklosser laget av Walløe & Nilsen i samme materiale som de plassbygde hyllene, foliert med tekst og tilsvarende høyde som en standard bok.

Folieringen på alle hyller, inkludert de frittstående i stål, brukte vi også mye tid på. Etter atskillig prøving og feiling endte vi opp med den fargen, de størrelsene og den skrifttypen vi ønsket.

Biblioteket må utgjøre et harmonisk hele som henger sammen, både med hensyn til farger og materialer, innredning og rominndeling, sier biblioteksjef Elin Anita Olsrud ved Longyearbyen bibliotek.  

Hvilken innvirkning har klima og beliggenhet på alt fra selve bygget til interiøret?

-Svalbards klima er ikke bare kjølig, det er også tørt. Det må vi være bevisst ved valg av tresorter. Og ettersom mørketiden er lang, må vi sørge for å skape en lun atmosfære innendørs. Det gjør vi ved å unngå kalde, hvite flater og heller satse på mer innbydende, varme farger og materialer.

I tillegg benytter vi Svalbards egen fargepalett, som tar opp i seg mye av det blå og grå, samt vakre høstfarger med mye rødt og brunt, på vegger og interiør.

 

Samlingen av polarlitteratur på 2200 bind, bibliotekets stolthet, er plassert i en egen seksjon bygget opp av BS Eurobib-reoler i stål, godt synlig og lett tilgjengelig innenfor resepsjonen.

Polarsamlingen – den store stoltheten

 - Fra resepsjonen er veien kort vei inn til vår stolthet, samlingen av polarlitteratur på 2200 bind.  Den er unik og svært populær hos vårt lokale publikum, forteller Olsrud.

   Og selv om dette intervjuet foregår per mobil mellom hovedstaden og Longyearbyen vel 2000 kilometer lenger nord, mens biblioteksjefen vandrer hjem i polarkvelden etter endt arbeidsdag, har vi ingen problemer med å oppfatte at dette med stoltheten kommer fra hjertet.  Og pussig nok er det ikke Nansen og Amundsen som topper hitlisten i den unike boksamlingen. Der troner tidligere sysselmannsfrue Liv Balstads: «Nord for det øde hav».

   En sjeldenhet fra samlingen som Olsrud gjerne trekker fram er «En pariserinnes reise gjennom Spitsbergen og Finnmarken.», skrevet av forfatterinnen Léonie d’ Aunet. Forøvrig den første franske kvinnen som besøkte øygruppen, i 1839. Dette verket, som byr på fornøyelig lesning, er ikke mulig å oppdrive i norske antikvariater, påpeker biblioteksjefen.                                          

Hvordan blir denne skatten ivaretatt og presentert?

-Enkelte av de mest verdifulle verkene blir oppbevart inne på mitt eget kontor, må jeg innrømme. Generelt har samlingen fått en veldig synlig og god eksponering og befinner seg i likhet med voksensamlingen i stålreoler fra BS Eurobib.

Stålreol 60/30 med hel topp og tette gavler.

Tåler også stål                                                                                                                           

At «lunt, mykt og varmt» preger innredningen, innebærer altså ikke noe forbud mot mer hardføre materialer, som hyller og reoler av stål, der det er hensiktsmessig. Men det er viktig at ulike deler av biblioteket utgjør et harmonisk hele, understreker biblioteksjefen.  

-Jeg har vært endel rundt på andre bibliotek og sett mye fint. Men litt for ofte skjer det brudd i farger, materialvalg og romløsninger. Resultatet blir en følelse av at de ulike delene av biblioteket ikke henger sammen. Det har vi vært opptatt av å unngå her. Også når vi har resirkulert billedbokkasser fra det gamle biblioteket, er disse blitt malt om slik at de harmonerer med resten av innredningen, påpeker hun.

                                                                      

Vinduer fra gulv til tak i den delen av fasaden som vender ut mot hovedgaten gir biblioteket et åpent og innbydende preg.

 

Åpent for innsyn

En av mange ting Longyearbyen bibliotek får skryt for av juryen i «Årets bibliotek»-konkurranse, er at bygget faktisk fungerer som en turistattraksjon, ved at det åpner seg mot Longyearbyens hovedgate. Det er heller ikke tilfeldig:

   -Noe av de første vi bestemte oss for ved ombygningen, var å sette inn store vinduer som går helt ned til gulvet ut mot gaten. Et klart signal om åpenhet og innsyn overfor publikum – og en måte å utnytte det vi har av lys her oppe på. Når jeg ser resultatet, er jeg veldig glad for denne beslutningen. Dette grepet har vist seg å fungere akkurat slik vi ønsket, sier Olsrud.

Hun legger samtidig vekt på at det også må være plass for skjermede kroker og mindre møteplasser mellom hyller og reoler. Der kan det lesende publikum falle til ro og være rimelig uforstyrret med en god bok eller en arbeidsoppgave som skal løses i et mindre fellesskap.

Skjermede lesekroker er en viktig del av helheten i Longyearbyen folkebibliotek.

Barna er høyt prioritert

-De yngste brukerne våre, barna, har høy prioritet. Og de besøker oss mye. Heldigvis har vi også et godt skolebibliotek her i byen som vi lever i sunn konkurranse med. Det betyr at vi stadig må skjerpe oss  - også på dette feltet. Og det å gjøre mer for skolebarna framover står høyt på vår prioriteringsliste.

 Er din skepsis mot «den hvite trenden» også et uttrykk for en viss motvilje mot å samarbeid med fagfolk på interiør, som f.eks. interiørarkitekter?

-På ingen måte! Jeg råder absolutt mine kolleger til å bruke dyktige fagfolk. Selv er jeg svært tilfreds, både med vår innleide interiørarkitekt Tone Nærø, og med byggeleder Victoria Windstad fra vår egen eiendomsavdeling. Sammen med kultursjefen vår og undertegnede utgjorde vi et velfungerende team.

Reoler brukt i prosjektet:

Stålreoler 60/30 med topp og tette gavler.

Softline/Slimline/Frontlinestålreoler

Se flere bilder her