NORD-ODAL BIBLIOTEK


Like fint som nye Deichman!

I bygda som fostret mannen bak de vidgjetne romanene «Syndere i sommersol» og «Møte ved Milepelen», er det nå bygd et bibliotek som er i ferd med å bli en attraksjon i seg selv.

Tekst: Johnny Gimmestad, Foto: Helge Eek

Biblioteksjef  Anita Bunes,  Nord-Odal  bibliotek 

 
- Her er det like fint som på nye Deichman, sier langveisfarende som kommer på besøk.
Fra lokalbefolkningen er det også mange lovord å høre, forteller biblioteksjef Anita Bunes.

Det heter ikke børs og katedral i Nord-Odal, lokalisert nord-øst for Kongsvinger og kanskje mest kjent som fødestedet til forfatteren og forlagshøvdingen Sigurd Hoel. Derimot heter det bank og bibliotek. For her, i en kommune med knappe 5200 innbyggere, har den lokale sparebanken og stedets folkebibliotek inngått et samarbeid som virkelig smaker av fugl.

Skogsfugl, må vi raskt tilføye. 80 prosent av denne innlandskommunen er i all hovedsak dekket av eviggrønn barskog. Og på resten av arealet legger vannspeilet til Storsjøen beslag på henimot en brorpart

Nord-Odal Bibliotek
Nord-Odal Bibliotek
Nord-Odal Bibliotek

Fargevalget på møbler og reoler fra BS Eurobib er nøye tilpasset arkitekturen og en palett der blått og grønt dominerer.

Grønt og blått på paletten

Ikke til å undres over da, at grønt og blått fikk dominere fargepaletten til det nye biblioteket, som så dagens lys så sent som 19. juni i år.  Og som fremstår som et skoleeksempel på sømløst samspill mellom byggherre, arkitekt og interiørarkitekt - de to sistnevnte representert ved henholdsvis Helen&Hard og BS Eurobib. Men nå foregriper vi begivenhetenes gang på det groveste.

 

Nord-Odal Bibliotek

Et unikt samarbeid mellom Nord-Odal kommune og Odal sparebank har gitt et unikt bibliotek-og bankbygg, tegnet av arkitektfirmaet Helen& Hard, innredet av BS Eurobib.

-Det var i 2015 at snøballen begynte å rulle. Og da rullet den fort, forteller biblioteksjef Anita Bunes. Den personen hun gir mye av æren for at det tok mindre enn fem år fra den første spiren til et nytt bank- og bibliotekbygg ble sådd til det sto ferdig, i full blomst, er rådmann Runar Kristiansen. – En ekte igangsetter, lyder biblioteksjefens karakteristikk.

Innlandskommunen Nord-Odal har de siste ti-årene vært hjemsøkt av fraflytttingsspøkelset, ledsaget av en skrantende kommunekasse. Men kommunen var – og er - ikke nok utkant til å nyte godt av store, statlige overføringer.

Nord-Odal Bibliotek

Ikke mange rette vinkler i Nord-Odal bibliotek!

Fra sparebluss til nysatsing

-Vi spinket og sparte på alt– uten at det bidro til å snu den negative trenden. Derfor mente rådmannen det var nødvendig å tenke nytt: vi måtte satse på utvikling og vekst i stedet for å spare oss til fant, stadig ifølge Bunes.

Og som tenkt så gjort. Ideen om å bygge et nytt bibliotek kom snart på bordet, i nært samarbeid med Odal sparebank. Ledelsen der var positiv; slik kunne man befeste bankens sterke lokale forankring og samtidig få nye, tidsmessige lokaler.

Så er da også biblioteksjefen utvetydig på at uten bankens medvirkning, kunne aldri nybygget med det talende navnet «Samling» blitt noe av.  Med en økonomisk ramme på 100 millioner kroner, så samtidig en nyskapende finansieringsmodell for å reise et norsk folkebibliotek dagens lys:

En tredel fra kommunen, en tredel fra Odal Sparebank og den resterende tredelen finansiert ved salg av 10 leiligheter i toppetasjen.

Nord-Odal Bibliotek

Bygget står klart og tas i bruk fra 19. juni – offisiell innvielse 1. september.

En spennende periode

-Det var en spennende periode før det endelige klarsignalene fra kommunen kom. For vi hadde allerede planlagt å avvikle det gamle biblioteket, uten noe formelt vedtak på hvor og hva vi skulle flytte til, forteller hun og streker opp følgende tidslinje:

2015: Nord-Odals kommunestyre vedtar å utlyse en arkitektkonkurranse om nytt bibliotek.

2016: Kommunestyret vedtar i desember på sitt budsjettmøte å bygge vinnerforslaget.

2017: Prosjektering.

2018: Gravearbeidene starter på våren

2020: Bygget står klart og tas i bruk fra 19. juni – offisiell innvielse 1. september.

-Her gikk det slag i slag, forteller Bunes og påpeker at både jury og byggekomite, hvor hun var med fra starten, kom raskt i gang. Interessen for arkitektkonkurransen var også stor, og «en modig jury» (fortsatt biblioteksjefens ord) valgte blant fire hardt konkurrerende forslag, løsningen fra nevnte Helen & Hard. De er særlig kjent for biblioteket i Vennesla. Dette bygget er blitt en internasjonal kjendis både i arkitekt- og bibliotekbransjen.

Nord-Odal Bibliotek

Nord-Odal har fått et tydelig og egenartet signalbygg

Et tydelig signalbygg

-Det er noen fellestrekk mellom oss og Vennesla-biblioteket. Blant annet finner du ikke mange rette vinkler her. Men det som betyr mest for oss er at vinnerutkastet har gitt Nord-Odal et tydelig og egenartet signalbygg som vil skinne – lenge. I tillegg tar det innover seg vår lokale identitet og oppfyller på en god måte våre krav til hva et bibliotek skal tilby brukerne, sier Bunes.

 

For skogsbygda Nord-Odal var det mer enn nærliggende å velge tre som gjennomgående materiale. Med vegger og vinkler som buer og bukter seg, ble det også nødvendig å plassbygge faste hyller og reoler, etter tegninger fra arkitektene.  Til gjengjeld gikk oppdraget med å levere alt av løst interiør til BS Eurobib.

 

Nord-Odal Bibliotek

Reoler ute på gulv må kunne flyttes på. 

-Bygget byr jo på en del utfordringer i seg selv. Vårt utgangspunkt var også at alt som befinner seg ute på gulvet skal være på hjul og kunne flyttes på. Møblene og interiøret forøvrig skal være nøkternt og signalisere tidløs kvalitet, uten å konkurrere med arkitekturen. Derfor ble et innspill om å hive oss på retro- og gjenbrukstrenden vurdert – og forkastet. Det hadde ikke harmonert med resten av omgivelsene her, forklarer Anita Bunes.

Nord-Odal Bibliotek

Viktige farger som brukes i interiøret er fra lokal identitet, grønt fra skogen og blått fra Storsjøen

Farger som liver opp i alt det trehvite

-Samtidig ønsket vi å bruke farger i interiøret som kunne å live litt opp i alt det trehvite- og til å understreke vår lokale egenart, med grønt fra skogen og blått fra Storsjøen som sentrale elementer, påpeker biblioteksjefen. Og hun fortsetter:

- Kombinert med en lang liste av brukerkrav- og funksjoner, ble dette et krevende konsept. Men både arkitekt Mariana Calvete hos Helen & Hard og interiørarkitekt Aina Vestengen fra BS Eurobib har vært lydhøre for våre krav og innspill. Samarbeidet med oss – og dem imelllom - har gått knirkefritt.

Den mye omtalte arkitektarrogansen har vi ikke merket noe til, understreker Anita Bunes:

- Tvert imot; med sin fagkunnskap har de forvandlet våre ønsker til brukervennlige, tiltalende løsninger. I ettertid kan jeg ikke se at det er noe som burde ha vært gjort annerledes.

Nord-Odal Bibliotek

Ved skranken er det en egen sittegruppe for dem som vil slå seg ned litt for å bla i en bok eller et tidsskrift. Her fungerer også trappen som amfi, med sitteplass til opptil 50 mennesker ved ulike publikumsarrangementer.

En arkitektonisk milepel

Kommer du utenfra, skal du ikke kaste mange blikk på «Samling» for å se at her har Nord-Odal kommune og tettstedet Sand fått en ny milepel, rent arkitektonisk. (Stedets vertshus, hotell og kulturhus et steinkast unna har allerede lagt beslag på M-navnet.) Fasaden er myk og innbydende, så langt fra stål- glass- og betong-preget man kan komme i et moderne bygg, som endatil rommer en bank.

Banken og biblioteket har for øvrig felles inngang, og satset i begynnelsen også på felles skranke. Men behovene til brukerne viste seg snart å være for ulike til at det var hensiktsmessig. Til gjengjeld er bygget åpent og tilgjengelig for bibliotekgjester i hele bankens åpningstid – også når biblioteket er ubetjent.

 

 -Biblioteket er til for mennesker- ikke for bøker

Hva åpenbarer seg når en bokorm kommer på besøk hit - skjønner han eller hun at de har kommet til riktig sted?

-Boken har en sentral plass. Det er den folk møter når de kommer innenfor dørene våre. Men biblioteket er for mennesker – ikke for bøker. Derfor legger vi stor vekt på presentere dem for publikum, både i egne montere og på touch- og info-skjermer som ruller og går over hele lokalet.

 

Nord-Odal Bibliotek

Fin utsikt, og kontakt med resten av biblioteket, for brukere som vil sitte og arbeide ved den elegant buede disken som slynger seg rundt gelenderet mot trappen opp til 2. etasje.  

Biblioteksjefen er opptatt av at biblioteket skal være enkelt å «ramle innom» og fremstå som et åpent, pulserende møtested. Like fullt skal det også være rom for å trekke seg tilbake til mer skjermede, rolige områder. Denne «dobbeltrollen» er løst ved at hele biblioteket, som spenner over to etasjer, er delt i to – på langs:

På den ene siden et langsgående, tydelig hovedrom, lett å strømme igjennom med inngang og utgang i hver ende. Her er det lagt opp til pulserende soner, hvor folk kan myldre og være aktive.

I første etasje befinner det seg så vel barneavdeling som et skrankeområde med plass til å slå seg ned og titte i tidsskrift og bøker med høy omløpshastighet; krim, spenning og feelgood, samt en del faktabøker både for barn og voksne.

På den andre siden, i hele byggets lengde, mellom en gjennomgående søylerad av bokhyller og ytterveggen, er det lagt opp til en roligere sone, med avskjermede rom og nisjer, blant annet i form av en lesesal og to studieceller. Her kan ikke minst de mange brukerne som tar videre- og etterutdanning hjemmefra finne seg en skjermet studieplass.

Nord-Odal Bibliotek

Lesesal og inngang til en studiecelle

 

Studieplasser: En viktig samfunnsoppgave

-Å tilby gode studieplasser er et viktig bidrag til å utvikle lokalsamfunnet Nord-Odal, hvor befolkningen fortsatt har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet av Norges befolkning.  Her har biblioteket en viktig samfunnsoppgave å fylle, på lik linje med omsorgstjenester og barnehager, understreker Bunes med ettertrykk.

Nord-Odal Bibliotek

«Kvisten» er ungdommens egen hule, med lys- og lademuligheter, samt egen, kul sofa. Elevrådet ved ungdomsskolen har vært med på å utvikle konseptet, som også har hentet inspirasjon fra BiblioTøyen.

«Kvisten» for unge brukere

Biblioteksjefen er også merkbart stolt over nyskapningen «Kvisten»; et eget rom for de unge. Det kom i stand etter at hun tok kontakt med elevrådet ved ungdomsskolen og fikk deres innspill til hva det burde inneholde. Og i tillegg til en egen sofa rommer det en hule – med lys og lademuligheter – etter inspirasjon fra en studietur til BibloTøyen i Oslo.

Nord-Odal Bibliotek

Den majestetiske trappen fra første opp til andre etasje er et lite kunstverk i seg selv.

Tre gode råd

Herfra går det også en direkte linje til de ett av de tre rådene hun vil gi, basert på egne erfaringer, til kolleger som skal i gang med å bygge nytt eller fornye «sitt» bibliotek:

  1. Ikke sitt og vent på hva som skjer. Ta grep tidlig, meld deg på i viktige fora, ikke minst byggekomiteen, og sørg for å være med når toget går – fra start til slutt.

  2. Støtt deg på nøkkelpersoner i lokalmiljøet. Enten det er elevråd, husflidslag eller frivilligsentral; det er viktig å bygge et nettverk i dine målgrupper, holde god kontakt med og kjenne behov og ønsker hos dem biblioteket er til for.

  3. Læringskurven er bratt. Det må du venne deg til å leve med. Ikke få panikk om du går ut fra et byggemøte og er svimmel over alt du ikke forstår. Det går seg til etter hvert. Husk: det er lov å spørre fagfolk.  

 

Nord-Odal Bibliotek

Vi satser på å bruke knappe personalressurser til å bemanne opp biblioteket på kveldstid og i helger – ikke bare på dagtid, når vår «samboer» Odal sparebank holder åpent. Og når koronaen en gang roer seg, skal det bli meråpent, sier biblioteksjef Anita Bunes.   


Disse produkter er brukt:

 

Reoler : Slimline Frontline Buede og rette reoler. Med sittebenker. Displaygavler. Hjul. Topphyller i tre.

Billedbokkasser: Ida og Oda

Møbler fra Softline. Lammhults Møbler, Savo, Fora Form, 

Lamper fra Northern 

Spesial-løsninger fra Hoff snekkerverksted

Bokvogner: Halland pluss

Utstilling: Maria, Ada 

Se prosjektpresentasjon og flere bilder her