RÆLINGEN BIBLIOTEK

-Jeg elsker å kassere

-Til vanlig elsker jeg å kassere. Men denne gangen syntes jeg det var litt vanskelig, siden jeg hverken kjente samlingen eller lånerne og hva de er opptatt av.

Er det smertefullt for en bibliotekar å måtte dumpe deler av en boksamling?

-For å si det med inspektøren på den videregående skolen hvor jeg hadde min aller første jobb: Ingen er så slemme med bøker som bibliotekarer. Det kan smerte hvis plassmangel tvinger fram brutale kutt. Et slikt utgangspunkt for å sanere boksamlingen er heller ikke ønskelig. Men hvis det handler om å kvitte seg med daukjøtt, som hverken blir lest eller lånt, så gjør det ikke så vondt.  Da får skjulte skatter en mulighet til å skinne på nytt. Samtidig unngår vi at aktuelle bøker blir fortrengt av alt det gamle.

«Hytta» i barneavdelingen, levert av BS EUROBIB, er blitt et populært krypinn. Der kan de yngre brukerne spille Playstation, eller bare «henge».

Mye av løpet var lagt

Klødde du i fingrene etter å sette ditt synlige preg på en virksomhet som du tross alt skal være leder for en god stund framover?

-Løpet for så vel romløsninger som mye av innredning og fargevalg var lagt allerede. Dermed ble min rolle snarere å ta meg av praktiske lederoppgaver og ikke minst; lytte og lære. Vi hadde også et nytt biblioteksystem å sette oss inn. Det var dette jeg konsentrerte meg mye om.

-Har du måttet gå på akkord med egne oppfatninger og ønsker om hvordan ting burde ha vært?

-Man får aldri alt helt slik man skulle ønske. Noe kunne jeg ønske var annerledes. For eksempel er det ikke nødvendigvis så praktisk med heis i et bibliotek. Men det går absolutt an å leve godt med.

En scene for så vel celebre gjester som et engasjert publikum, må et moderne bibliotek med respekt for seg selv ha. Og rom for et større publikum, lar seg enkelt ordne ved å trille bokhyller og reoler på egnet plass.

Populære steder: Et "hus i huset" er alltid spennende å gå inn i. Tidsskrifter og aviser er samlet i eksponeringstårn, med lagring av årganger. I en god sofa kan man sitte lenge og hygge seg.

Åpen for at ting tar tid

Nå er det også mye ved det nye biblioteket jeg er stolt av og gleder meg over. Så vil det alltid være slik at du i etterkant ser noe som kunne vært gjort annerledes. Da gjelder det å være åpen for at ting får gå seg til og foreta nødvendige justeringer etter hvert.

-Hva er du aller mest fornøyd med?

-Vanskelig å velge, men det må bli lesesalen vår, påpeker Gjertrud:

-Den er godt skjermet, på øverste plan i biblioteket. Der kan Rælingens befolkning komme og studere i fred og ro. Og den blir brukt – av mange – fra  tidlig morgen til sent på kveld!

Et unikt langbord

I lesesalen har vi også fått på plass et dugelig, spesialbygget langbord, bygget av snekkerbedriften Glomma Drivved.  Materialet er en gammel ask som har stått i nabolaget, i Sagdalen mellom Strømmen og Lillestrøm. Bordet er prydet med et innfelt, langsgående felt i blå epoxy. En unik hilsen til Rælingens lange tradisjoner innen tømmerfløting.   

Biblioteksjefen er, naturlig nok, ikke veldig opptatt av å rangere de ulike delene av biblioteket opp mot hverandre. Men scenen, som ligger i nær tilknytning til skrankeområdet og brukes mye blant annet ved forfatterbesøk, trekker hun gjerne fram som eksempel på en fin løsning:  

På den populære lesesalen står et plassbygd langbord, laget av en gammel ask og med en innfelt «elv» i epoxy. Bordet er en hyllest til Rælingens tradisjoner innen tømmerfløting.

Krim og krig i svarte hyller

-Den «gjør» mye av rommet vårt. Samtidig er nettopp dette området omgitt av svarte hyller. Der bestemte vi oss raskt for å plassere krimlitteraturen. Både fordi det passet med antall bøker og tilgjengelig plass. Og fordi det er flest svarte rygger på nettopp krim. Så er det litt tilfeldig at også krigsbøkene er plassert på svarte hyller. Men i det stille morer nettopp det meg litt.

Gjennomgående er fargepaletten i hele biblioteket dempet: grå hyller mot trehvit bakgrunn. Klare kontraster, uten at de blir påtrengende, understreker Gjertrud.

-Dette er kloke valg, tror jeg. Sprelske farger i stort omfang blir man fort lei av. Og vi må ha et langsiktig perspektiv på alt vi gjør. Dette biblioteket skal vare – lenge! Samtidig er det enkelte fargeklatter her, som lyser opp og skaper avveksling. Som de orange lenestolene på mesaninen. De er populære både blant store og små; her blir det både lest aviser og gjort lekser.

Nesten litt skummelt i «krimkroken»; med svarte hyller, svart bord og mange mørke bokrygger.

Reoler i stjerneform bryter monotonien

Høyt opp på biblioteksjefens «skryteliste» kommer også barneavdelingen, med tilliggende herligheter. Her er reoler på hjul satt mot hverandre i stjerneformede trekanter, som øyer ute på golvet. Slik brytes det som kan bli et monotont mønster av rette, høye hyller i grått, påpeker hun.  

-På denne måten skaper vi et mer livlig uttrykk. Bøkene er i utgangspunktet ordnet alfabetisk. Samtidig er hyllene plassert slik at det kan virke litt forvirrende hva som står hvor. «M» står for eksempel langt fra Unna «L». Men unger lærer seg fort, mye fortere enn voksne, å finne fram til det de interesserer seg for.

Robuste sitteplasser for de minste

Særlig høyt i kurs hos de minste står hyllene med bildebøkene. Og rett i nærheten av dem er det satt opp langsgående benker, med mange sitteplasser. Disse plassene blir mye brukt. Og biblioteksjefen vedgår at hun har vært spent på om de vil tåle alt fra skvetter med sjoko-melk og brødskiver med leverpostei til ikke helt nyvaskede barnefingre.

-Stoffet benkene er trukket med, fascinerer meg. Det er glatt og lett å holde reint. Samtidig ser det

fint ut, med en varm, oransje farge. Vi krysser fingrene og håper det tåler påkjenningene. Hittil virker det veldig bra, slår hun fast.

Barneavdelingen har mer å by på, deriblant ei egen «hytte» levert av BS Eurobib. Der kommer det om ikke lenge opp en skjerm, slik at barna bruke den nyinnkjøpte Playstation 5 uforstyrret. Organiseringen av dette «underbruket» er ennå ikke helt på plass, men hytta er allerede blitt et populært sted å henge for de minste.  

Populært på «Fuglefjellet»

Og ikke å forglemme: «Fuglefjellet» - en asymmetrisk, plassbygd trappekonstruksjon i fire trinn. Den kan brukes til å la barna benke seg i høyden, fremfor å måtte bære fram stoler, når det kommer skoleklasser eller andre grupper på besøk.

Men like gjerne kan konstruksjonen anvendes på motsatt måte: som podium. Det skjedde da et barnekor med rundt regnet små 50 sangere gjestet biblioteket. Samtlige fikk plass på Fuglefjellet, mens et lydhørt publikum, dobbelt så stort i antall, benket seg på golvet.  

-Litt arbeid å få stoler til så mange mennesker på plass. Til gjengjeld går det raskt å ommøblere og skape rom på golvet, når reolene er på hjul, påpeker Gjertrud.

Ungdommen liker å bli satt i bås

-Dere er nærmeste nabo til en ungdomsklubb, og har åpen dør mellom den og bibliotekets egen ungdomsavdeling. Hvordan fungerer det?  

-Det merkes når ungdom er i bevegelse. Men vi har testet hvor mye lyd som er greit - og holder oss godt innenfor. Når det spilles musikk på høyt volum, passer lederne av klubben også på å ha døren lukket.

Stor pris setter ungdommene også på båsene som er plassert langs en av ytterveggene, skjermet med høye sofarygger vendt mot resten av biblioteket. I det hele tatt ser også de unge brukerne ut til å trives godt i det nye biblioteket vårt, sier Gjertrud Øvland.

Tre gode råd:

1. Snakk mye og grundig med dem som har vært med i hele byggeprosessen.

2. Prøv å vende blikket framover: Hvilke muligheter ser du selv – hva kan du bidra med?

3. Aksepter at man bor seg inn -og at justeringer må gjøres på basis av konkrete erfaringer.