LARVIK BIBLIOTEK


Brannen i Larvik:

Hva gjør du når biblioteket går opp i røyk?

Bokbål er et illevarslende tegn, har historien lært oss. Men hva skjer når et helt bibliotek blir påtent og går opp i flammer, slik det gjorde i Larvik i 2019? Les og lær fra biblioteksjef Kari Madsen Moldvær og hennes kolleger om katastrofen - og hvordan de arbeidet for å få et fullverdig, midlertidig alternativ på fote. Det tok lenger tid enn hun hadde drømt om.

Biblioteksjef Kari Madsen Moldvær

Vi fikk gjennomslag for å satse på kvalitet hos dem som sitter på den kommunale pengesekken, fastslår biblioteksjef Kari Moldvær.
Tekst: Johnny Gimmestad
Foto: Helge Eek

Larvik bibliotek

Biblioteksjef Kari Madsen Moldvær, Larvik bibliotek

Det var ikke en mørk og stormfull natt. Derimot var det en hustrig novemberdag, trist som faen, for å låne en mye sitert romantittel, da biblioteksjefen i Larvik måtte bivåne sin egen arbeidsplass bli flammenes rov. Tross iherdig innsats fra et stort brannkorps, gikk det meste av det høyt skattede bibliotekbygget opp i røyk. (Hva som skjedde med boksamlingen skal vi snart komme tilbake til.)

Kunne nesten ikke tro det

-Jeg var bortreist og fikk plutselig telefon fra en kollega som bor i nabolaget: Biblioteket brenner! Noen har tent på rett ved personalinngangen. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte, forteller en engasjert biblioteksjef Kari Moldvær. Og hun fortsetter:

-Jeg kastet meg over mobilen og ringte rundt: til kommunens bygningsansvarlige, til forsikringsselskapet og en rekke andre instanser og forhørte meg om status og hvordan vi skulle forholde oss. Det virket ikke så alvorlig som først fryktet, heldigvis.  Brannen skulle være under kontroll.

Men så kom kontrabeskjeden: Flammene hadde tatt tak i takkonstruksjonen i bibliotekfløyen, som dannet et av tre «blad» i det trekløveret som utgjorde den høyt skattede bygningen, tegnet av PAM Mellbye og innviet i 1984.

-Nå så det riktig ille ut. Da var det bare å slippe det jeg hadde i hendene og komme meg til Larvik. Der var biblioteket, allerede overtent, forteller biblioteksjefen.

Befolkningen sørget

Moldvær var ikke det eneste øyenvitnet til den tragiske begivenheten. Sammen med henne denne dystre høstdagen var alle kollegene og en hel hærskare av byens befolkning samlet her ved biblioteket i Badeparken, på en høyde rett over Larvik sentrum. Men det var ikke stort annet de kunne foreta seg enn å iaktta kampen mot flammene fra sidelinjen – og trøste hverandre.

-Det var riktig dramatisk i en periode. Røyken veltet ned over byen, mange mennesker måtte evakueres og en rekke butikker stenges. Ja, hele Larvik var preget. Folk var fortvilte og lei seg over tapet av sitt kjære bibliotek. Midt oppe i alt det triste var nettopp det en fin opplevelse: å kjenne hvor mye biblioteket betyr for folk flest, forteller hun.

 

Skranke

Biblioteket berget det meste av bøkene og har igjen et godt tilbud til byens bibliotekbrukere. 

Berget det meste av boksamlingen 

Snart dukket heldigvis et lyspunkt opp; av hele boksamlingen på over 120 000 bind gikk «kun» 20 000 tapt. Det rammet først og fremst fagbøker for voksne, samt barne- og ungdomslitteraturen. Etter en grundig sortering og oppdatering, ble de «overlevende» bøkene i ukene som kom møysommelig renset for aske, støv og røyklukt.  Men nå foregriper vi begivenhetenes gang på det groveste:

-Først var vi nesten lamslått, rammet av sjokk og vantro, og kunne ikke riktig fatte hva som hadde hendt.  Så kom sorgreaksjonene, forteller Moldvær.

Men maktesløshet og tunge tanker fikk snart vike for arbeidet med å organisere alt som nå måtte gjøres. Allerede søndag derpå var biblioteksjefen i gang med å planlegge hvordan virksomheten på en eller annen måte skulle fortsette. Og på mandag, første ordinære arbeidsdag etter brannen, var hele staben på 18 personer, vikarer og deltidsansatte inkludert, samlet i provisoriske lokaler i sentrum av byen, vegg i vegg bl.a. med kulturadministrasjonen. Der skulle en ny og annerledes arbeidsdag begynne.

 

Larvik bibliotek

Ved å utnytte 1700 hyllemeter effektivt, er det blitt plass til 50 000 bøker og andre medier.

Det gjelder å kunne improvisere

-Det haglet med spørsmål om små og store utfordringer. Oppgave nr. 1 var å få i gang bibliotekets server, som gikk ned under brannen. Så ble veien videre, fram mot det midlertidige biblioteket vi har i dag, til mens vi gikk.

- Det gjelder å kunne improvisere, svarer Moldvær, litt lakonisk, på spørsmål om hvordan alle de ulike oppgavene lot seg organisere. Men hennes erfaringer – fra hele prosessen - peker klart i følgende retning:

- Vær innstilt på at det meste må organiseres fra bunnen av. Og du må selv ta grep og engasjere deg aktivt på nær sagt alle fronter – samtidig.

Selv har Moldvær til tider følt seg mer som byggeleder enn som bibliotekar – og fleiper med at hun nå har skaffet seg så mye ny realkompetanse, at det nesten kunne vært aktuelt å melde overgang til byggebransjen.

Larvik bibliotek

Viktig med en god «kosekrok».

Startet popup-bibliotek

Men spøk til side; biblioteksjefen og hennes kolleger bestemte seg raskt for å starte opp et såkalt popup- bibliotek beliggende på Torget – midt i byen. Der kunne Larvik-folk fra 21. februar til 28. november 2020 låne og levere bøker fra en beskjeden samling på ca 2000 bind. Der kunne de også finne seg en liten lesekrok – med et utvalg aviser og tidsskrifter å bla i.

Ikke akkurat noen storstue. Og noe magasin var det ikke plass til. Men fordelen var at biblioteket fikk etablert et synlig og lett tilgjengelig sted i sentrum, slik at det ikke forsvant ut av folks bevissthet. Brukerne var også glade for å få et minimumstilbud såpass raskt, tross alt.

Og ikke minst; de bibliotekansatte kunne samles under samme tak. Dermed var det rom for å ta vare på lagånden og det faglige fellesskapet. Viktige verdier å bygge videre på, ikke minst etter den påkjenningen en brann er for alle berørte.

Larvik bibliotek

Langs gjennomfartsåren «Tråkka» er det også satt av plass til å slå seg ned og f.eks. bruke PC.

Møysommelig husjakt

Snart startet også arbeidet med å finne et fullverdig, men like fullt midlertidig lokale frem til et nytt og permanent bibliotek en gang ser dagens lys. Husjakten, og arbeidet som fulgte i kjølvannet, ble mer møysommelig enn Moldvær hadde sett for seg:

-Det er utrolig mange ting å tenke på og hensyn å ta i en slik prosess. Siden det var et forsikringsoppgjør, var også mange parter involvert – noe som gjorde prosessen enda mer krevende, forteller hun.

Som om ikke dette var nok; snaue tre uker etter at popup-en åpnet dørene, kom korona- stengingen. Selv om den ble opphevet i mai 2020, har det vært nok å forholde seg til, sukker en langt fra oppgitt biblioteksjef.

 For å gjøre en lang historie kort: Det tok vel et år fra brannen til Larvik folkebibliotek var på plass i nyinnredete, midlertidige lokaler. Valget falt på et lite kjøpesenter midt i byen, som også hadde huset et treningssenter.

Larvik bibliotek

Gode muligheter for å utfolde seg i barneavdelingens aktivitetsrom "Skauen".

Viktig å være der folk ferdes

-Mer sentralt kunne vi ikke komme. Og nettopp det å være til stede i lett tilgjengelige lokaler, der folk ferdes, var et viktig kriterium, påpeker hun:

 - Husjakten og ominnredningen i etterkant tok mer tid og krefter enn forutsatt. Vi signerte leiekontrakten 1. juni og håpet å åpne dørene i september. Men jeg skjønte snart at det ikke var realistisk og er glad for at vi kom i mål med det som etter hvert ble vår interne tempoplan: å starte opp før jul 2020, sier Moldvær og tilføyer:

- Jeg er i tillegg veldig glad for at vi ikke gikk ut høyt på banen med en åpningsdato, og skapte store forventninger hos brukerne som vi ikke klarte å innfri. Og det vil jeg også råde kolleger i en lignende situasjon til å være forsiktige med. For i en slik prosess dukker det opp så mange uforutsette utfordringer underveis, at det er henimot umulig å operere med en deadline før 9 av 10 brikker er på plass.

Litt flaks må man også ha. Ganske tilfeldig fikk biblioteksjefen nyss om en arkitekt, Jeanette Nerlinger i firmaet NiArk, som en kollega hadde gode erfaringer med. Moldvær tok kontakt – og resten er en suksesshistorie:

Larvik bibliotek

 Fleksibilitet er ekstra viktig i et midlertidig bibliotek, når interiøret også skal kunne brukes videre i et nytt, permanent lokale. Derfor er så godt som alt av innredning på hjul eller lett å flytte.

Larvik bibliotek
Larvik bibliotek

Fant en arkitekt som lyttet

-Arkitekten lyttet, kom med klare meldinger, innspill og forslag til gode løsninger som mer enn oppfylte våre ønsker og behov. Og vi ble snart enige om to grunnleggende prinsipper for prosjektet:

Prinsipp 1: Enkle, rimelige løsninger på alt som er veggfast og som vi ikke kan ta med oss videre. Det betyr f.eks. at det meste av installasjoner i taket ligger åpent, det er kun brukt lyddempende plater i rom hvor dette er helt nødvendig. Og ingen kroner er spandert på å fjerne striper i gulvet der treningssenteret holdt til.

Prinsipp 2: Flyttbare, fleksible løsninger med høy kvalitet i alt vi kan ta med oss videre – i form av reoler og hyller, møbler, montre og tekniske utstyr.

 

Larvik bibliotek

Krok med benker og flatskjerm for de unge.

Larvik bibliotek

Godt å kunne ta et lite avbrekk i en komfortabel sittegruppe for brukere som benytter tilbudet om  studere eller jobbe i studieavdelingen, «Lågen».  

Billigst er ikke best

Det vil, forståelig nok, alltid være et visst press fra dem som sitter på pengesekken om å finne billige løsninger i en slik situasjon. Men vi argumentert med at i vårt tilfelle måtte det tenkes langsiktig, slik at mest mulig av interiøret også kan brukes når vi engang flytter inn i et nytt, permanent bibliotek. Her gjaldt det å satse på kvalitet. Noe annet ville være sløsing. Og det fikk vi gjennomslag for, sier Moldvær, ikke så lite stolt i røsten. Og hun forteller videre:

-Før brannen rammet oss, var vi allerede opptatt av å finne nye måter å bruke lokalene på. Da oppdaget vi også hvor viktig det er med fleksible, men samtidig solide og lett flyttbare løsninger. Dermed falt interiørvalget på reoler og annet fra sortimentet til BS Eurobib.

Og dermed fikk Moldvær og hennes kolleger også verdifull bistand fra arkitekt Jeanette Nerlinger i NiArk. Med alt fra fargepalett og materialvalg til bruksegenskaper og hvilke produkter og løsninger som passet sammen hvor. Og ikke minst hvordan håndtere og organisere 1700 hyllemeter på en effektiv og brukervennlig måte, innenfor et areal på 2000 kvadratmeter – med mange vegger av glass. interiørarkitekt Aina Vestengen har bidratt med tekniske spesifikasjoner og informasjon om reoler og andre biblioteksmøbler og organisert innkjøp og levering. 

-Takket være disse to fagfolkene har vi greid å kombinere kompakt arealbruk i deler av lokalet med å bryte opp og skape mer luft og rom i andre deler. Det er faktisk blitt lettere enn før å huse større arrangementer, kapasiteten er økt med 70 sitteplasser! Et eget rom til skoleklasser og andre organiserte aktiviteter for barn og unge på dagtid er det også blitt plass til – noe som var sårt savnet tidligere. Og ikke minst: vi kan tilby studenter og andre som vil sitte hos oss og jobbe en egen studieavdeling, med både en liten lesesal og to grupperom.  

Larvik bibliotek

Å kombinere åpne, luftige plasser med kompakte rom har vært et mål.   

Larvik bibliotek

En måte å understreke lokal identitet på, har vært å gi Larviks mest kjente forfatter, Ingvar Ambjørnsen, godt synlig plass.

Satser på lokal identitet

Både ved valg av fargepalett og ikke minst navnsetting på ulike rom er det satset mye på lokal tilhørighet og identitet. Det er hentet inspirasjon fra bøkeskogen og fra havet - og fra lokale størrelser av ymse slag:

For eksempel er en egen stue: «Natta» i voksenavdelingen, oppkalt etter Helge «Natta» Eftedal, en av Larviks egne rockelegender. Studieavdeling heter forøvrig «Lågen», etter elven som munner ut i byen. Og det er funnet godt synlig plass på veggen til et sitat fra byens store forfatter, Ingvar Ambjørnsen – selv om han har etablert seg i en av by-rivalene, Tønsberg.

-Vi hadde aldri trodd at det midlertidige biblioteket skulle bli så bra, får vi stadig høre fra publikum. Vi hadde nesten ikke tort å tro det selv, heller. Vårt håp er at de erfaringene vi har gjort oss, og den gode responsen fra publikum, er noe vi kan ta med videre, når det blir aktuelt å begynne på prosessen med å bygge det nye, permanente biblioteket i Larvik, sier biblioteksjef Kari Moldvær.


Prosjektansvarlig hos BS Eurobib: Aina Vestengen

Interiør: NiArk v/Jeanette Nerlinger Interiørarkitekt MNIL

Vår samarbeidspartner: Senab Eikeland BTV

 

Se mer fra prosjektet her