TYNSET BIBLIOTEK

Møteplass i elgens tegn

Stramme økonomiske rammer til tross: Biblioteksjef Ellen Lie fikk alle sine ønsker oppfylt, da Tynset bibliotek i vinter sto ferdig i ny drakt. Hvordan kunne det skje? Ved å holde målet klart for øyet gjennom hele prosessen – og å samarbeide med verdens mest tålmodige interiørarkitekt.

Tekst: Johnny Gimmestad, Foto: Helge Eek

Biblioteksjef Ellen Lie, Tynset bibliotek

Vi fikk så godt som alle våre ønsker med oppussingen oppfylt, mye på grunn av de løsningene som interiørarkitekt Aina Vestengen i BS Eurobib kom opp med, sier biblioteksjef Ellen Lie.

Biblioteksjef Ellen Lie foran lokalt lagde lesekampanje-dekorasjoner

Hadde elgen vært en del av dyrekretsen, ville den hatt fast plass på himmelen over Tynset, kommunen som har gjort skogens konge til sitt kjennetegn. Nå markerer det majestetiske dyret til gjengjeld at fjellbygda, kjent for sine kulderekorder, har rustet opp biblioteket til en kulturell møteplass av beste merke.

Bibliotekelgen, i bringebærrødt, laget av firmaet Artisan Tech i Oslo, er blitt et synlig kjennetegn og en tydelig identitetsmarkør for Tynset bibliotek

Viktig å markere lokal identitet

-Ja, vi tok oss råd til å få laget en egen bibliotekelg, som pryder skrankepartiet vårt her inne i kommunehuset. Den er en tydelig markering av vår lokale identitet, og har også fått plass i bibliotekets logo. Du skal kjenne at du er på Tynset, når du kommer inn her, understreker biblioteksjef Ellen Beate Lie, med et hørbart smil i telefonen.

Fan som denne skribenten er av Kjell Aukrust, nabobygda og erkerivalen "Alvdals store sønn", må jeg umiddelbart få avklart om alvdøler også er velkomne i og mellom reolene. Og det er biblioteksjefen forbausende åpen for. På hjemmesiden til Tynset bibliotek kan vi sågar lese at man samarbeider med kolleger, både i Alvdal og i seks andre nabobibliotek, om å gi brukerne et nytt, kortreist lesetips hver uke.

God stemning med soner, lys og farger

Påkrevet med oppgradering

Temmelig nøyaktig to måneder før store deler av Norge gikk i koronadvale, sto nyoppussede Tynset bibliotek ferdig for publikum. Da hadde det gått 30 år siden «originalen», så dagens lys. Og lite nytt hadde skjedd med lokalene i denne perioden.

Det var med andre ord stadig mer påkrevet med en oppgradering, både av innredning, utstyr og innhold. Og 11. januar 2020 var det tid for snorklipp og for fagre ord – ikke minst fra brukerne selv.

-Det «nye» biblioteket er blitt tatt godt imot av bygdas befolkning fra første stund. Det er en veldig fin stemning her, får vi stadig høre, forteller Lie. Hun tror noe av grunnen til at folk trives så godt her, kan være det særdeles gjennomarbeidede fargevalget som preger lokaler og innredning.

Beliggenheten, omgitt av en rekke sentrale kommunale funksjoner, og med kulturhuset under samme tak, har tvert i mot vist seg å være en velsignelse for biblioteket.

Holder til i «Brunosten»

Mer om fargene senere. For først må dette sies: Utenfra sett kan utfordringen med å tiltrekke seg leselystne tynsetinger virke formidabel. Biblioteket holder nemlig til i det som av NRK for få år siden ble kåret til Norges styggeste rådhus : Tynset rådhus, på folkemunne gjerne kalt brunosten.

Men beliggenheten, omgitt av en rekke sentrale kommunale funksjoner, og med kulturhuset under samme tak, har tvert i mot vist seg å være en velsignelse for biblioteket. For her yrer det, ifølge biblioteksjefen, av liv.

Unge lånere har lett til gang på sin favorittlitteratur med lave billedbokkasser fra BS Eurobib.

Og svært mange av dem som legger veien om kommunesenteret er skikkelige bokormer, skal vi tro Norsk bibliotekindeks. Der Tynset ligger på 10 på topplisten over de best besøkte bibliotekene her i landet, folketallet tatt i betraktning: 4500 av kommunens 5600 innbyggere fant hver måned veien hit før oppussingen.

Tynset bibliotek har tradisjon for å være et av landets best besøkte, folketallet tatt i betraktning.

På vei mot gamle høyder

På grunn av stengningen finnes det ikke sammenlignbare tall. Men bibliotekets egne tellinger tyder på at man, i takt med at dørene nå åpnes mer og mer, er på vei mot nye høyder. Dit har man ikke kommet av seg selv.

-Min forgjenger og de ansatte på biblioteket har jobbet i mange år for å få midler til fornying. Mye tid og krefter er også blitt brukt på å delta i planlegging og forprosjekt, ikke minst fra mine to bibliotekarkollegaer. Og vi har hatt innflytelse på de avgjørelser som er blitt tatt til enhver tid- på alle nivåer, understreker biblioteksjefen.

Litt beklemt vedgår hun å ha vært kanskje i overkant detaljorientert. Det er en av de fallgruvene det er lett å havne i når engasjement og ansvarsfølelse er på topp.

Hva har vært bud nr. 1 for deg og dine kolleger i denne prosessen?

-Å ha det overordnede målet klart for øyet hele veien; nemlig å skape en attraktiv møteplass for bygdas befolkning, i tråd med det samfunnsoppdraget som er slått fast i den nye bibliotekloven, sier hun og tilføyer:

Fleksibilitet med reoler på hjul

Fleksible løsninger

-Vi landet også tidlig en del andre ting høyt oppe på prioriteringslisten: Blant annet var vi opptatt av fleksible løsninger; reoler på hjul som gjør det enkelt å tilpasse lokalene, for eksempel ved besøk fra barnehage eller skoleklasser. Det har vi fått til. Nå tar en slik operasjon noen få minutter. Tidligere var det et tidkrevende og tungt arbeid.

Langs ytterveggene, med store vindusflater og mye lys, er rommet utnyttet til å skape mange fine sitteplasser.

Selvbetjeningsveggen er spesiallaget, av BS Eurobib for Tynset bibliotek etter de bibliotekansattes egen skisse. Den er de bibliotekansatte stolte av.

-Samtidig skal alle aldersgrupper, de eldre medregnet, føle seg hjemme her og kunne bruke biblioteket til sine behov ,fortsetter hun:

-Til dette formålet har vi laget en egen lesekrok, med aviser, rett innenfor resepsjonen. I samme område møter de besøkende også en annen nyvinning, en selvbetjeningsvegg vi hadde skissen til, og som BS Eurobib videreutviklet og fikk laget spesielt for oss. Den er vi litt stolte av.

Viktig å utnytte de få veggene som finnes i biblioteket godt, uten å skape «lagerfølelse».

Rom for fordypelse

Har dere greid å skape rom for å lese og fordype seg i kunnskap eller skjønnlitteratur, uforstyrret - noe som jo er mye av grunnen til at særlig de godt voksne oppsøker et bibliotek?

- Med et samlet areal på 375 kvadratmeter, ligger det litt av en utfordring her. Avislesere og besøkende fra barnehager har ulike behov, når det gjelder lydnviå. Samtidig befinner de seg i det samme store, åpne rommet uten tette vegger imellom.

Noe av løsningen vår på dette dilemmaet er å skape ulike soner for ulike typer aktiviteter. Men helt stille blir det sjelden eller aldri i hovedrommet. Derfor har vi også tilbud om en egen lesesal, for dem som trenger det. Den løsningen ser ut til å fungere bra, påpeker biblioteksjefen.

Flott å kunne bruke de store vinduene til å vise fram lesekampanjer

Belysning er sentralt. Lysekronen på verket

Har snudd hver stein

Med vel en million kroner å rutte med til innredningen, og et begrenset areal til disposisjon, har biblioteksjefen og hennes medhjelpere fra første dag vært nødt til å tenke plassøkonomi, og snu på hver stein.

Tidlig ble det bestemt å ta vare på et velbrukt, men solid og godt vedlikeholdt gulvbelegg i kork. Taket, med god høyde, fikk også bli som det var. Nye skillevegger var heller ikke aktuelt. Desto viktigere ble det å utnytte eksisterende veggplass med maksimalt av hyller – uten å skape «lagerfølelse».

Fra aviskroken er det fin utsikt til fjellbygda Tynset.

Hyller og reoler er gjennomgående standardprodukter fra BS Eurobibs sortiment.

-Vi har hele veien brukt standard hyller og reoler fra BS Eurobib. Men der det er mulig har vi satt dem opp i et trappesystem, med de høyeste hyllene inntil veggen. Da virker de mindre bastante.

Lyse og trivelige pc- og sitteplasser

Tegningen som fikk alt til å falle på plass

Det var også BS Eurobib som fikk oppdraget med å gjennomføre innredningen, etter en grundig anbudsrunde. Det valget priser Lie seg lykkelig over – uten forkleinelse for de andre anbyderne.

Som del av anbudet skulle det også leveres en tegning til interiørløsning for hele biblioteket. Og det forslaget som kom fra interiørarkitekt Aina Vestengen hos BS Eurobib traff blink hos Lie og hennes kolleger.

-Den tegningen ga oss alt det vi ønsket, og mer til. Den fikk brikkene til å falle på plass, og la opp til å utnytte muligheter vi aldri hadde kunnet forestille oss, sier hun og fortsetter:

-En ting er at vi fikk utnyttet lokalene maksimalt, slik at alt det vi hadde av ønsker faktisk har latt seg gjennomføre. Det innebærer at vi også fant en fin måte å ta i bruk og samtidig bevare de åpne, lyse områdene mot de store glassflatene i ytterveggene. Her er det nå blitt mange fine sitteplasser, sier Lie, som ikke kan få berømmet samarbeidet med interiørarkitekt Aina Vestengen nok.

-Vi har hatt en tett og god dialog under hele prosessen. Under en liten tale jeg holdt ved åpningen i vignter, ga jeg uttrykk for at det endelige resultatet av oppussingen var et godt eksempel på verdens mest tålmodige interiørarkitekt i møte med verdens mest detaljorienterte bibliotekarer

Koronatiltakene er på plass – og vil nok være det en god stund fremover, tror biblioteksjef Ellen Lie.

Gjennom lokalene bukter det seg en s- formet reol i blått, inspirert av Glomma, som også bukter seg gjennom Tynset på vei sørover.

Inspirert av Glomma

Blant de andre løsningene Vestengen kom opp med, trekker Lie særlig fram en s-formet reol i blått. Den bukter seg, ikke helt tilfeldig, gjennom biblioteket slik Norges største elv bukter seg gjennom bygda. Og dermed er vi også tilbake ved fargevalget:

-Det har vært en svært møysommelig prosess, ingen tvil om det. Utallige varianter har vært testet og forkastet, før vi fant fram til den paletten som nå pryder biblioteket.

Og kort fortalt består den av en blåfarge inspirert av Glomma, en grønnfarge hentet fra Tynsets dype skoger og det hvite fra snøen på toppene som omkranser fjellbygda. "Lyng"farge er brukt på detaljer.

-I tillegg til å understreke vår tilhørighet og lokale identitet, danner disse fargene en tidløs prikk over ien. For den oppussingen vi nå har gjort, skal tåle tidens tann i 30 nye år, påpeker biblioteksjefen.

Biblioteksjef Ellen Lies 5 bud for en vellykket oppussing:

Ta deg god til å planlegge, gjøre research og finne fram til den kompetansen som finnes i nærmiljøet; hos alt fra egne medarbeidere og rengjøringspersonale til vaktmester, håndverkere og ikke minst: publikum.
Reis rundt og se og studer andre bibliotek. Og ikke minst: snakk med bibliotek-kolleger som har erfaring med lignende prosesser. Kolleganettverket i bibliotekmiljøet er unikt, delingskulturen er sterk.
Vær aktiv og engasjert i byggekomité og andre fora som tar beslutninger og setter rammer.
Sørg for at du da hele tiden har det endelig målet med prosjektet klart for øyet og styrer etter det.
Bruk kompetansen til en dyktig interiørarkitekt som kan bibliotek- og som også vet hvilke standardprodukter som kan kombineres med det du måtte ha behov for av skreddersydde løsninger.