I en hverdag der ungdom navigerer mellom skole, sosiale medier og forventninger, har ungdomsbiblioteket fått en stadig viktigere rolle. Det er mer enn et sted for bøker – det er en åpen og trygg møteplass som inviterer til leselyst, fellesskap og deltakelse.
Når biblioteket skal utvikle tilbud for ungdom, spesielt for de mellom 10 og 15 år, handler det først og fremst om å se denne gruppen som noe eget. De er ikke lenger barn, men heller ikke voksne – og mange opplever at de “faller litt mellom stolene” i bibliotekrommet. Et tydelig ungdomsområde kan være et viktig første steg for å gjøre biblioteket mer relevant og tilgjengelig for dem.
Aud Kristine Johnsen jobber i Biblioteksentralen, med ansvar for bøker til skolebibliotek og BS bokpakker til skoler. Hun understreker betydningen av å vekke leselysten hos unge:
Bøker hjelper deg til å forstå verden og menneskene rundt deg bedre. Ungdom som oppdager bøker og lesing har glede og nytte av det livet ut. Bøker kan føre deg inn i andre verdener der du kan drømme deg bort, glemme virkeligheten for en stund og bare nyte handlingen og språket i bøkene.
Et ungdomsbibliotek trenger ikke være stort eller ferdig definert fra start. Det kan utvikles gradvis, i takt med erfaringer, bruk og dialog med ungdommene selv. Det viktigste er å signalisere at de er velkomne, og at biblioteket ønsker å gi dem plass.
Et godt ungdomsbibliotek gir rom for både stillhet og aktivitet, for leselyst og digitale uttrykk, for å være alene – og for å være sammen. Når biblioteket tilbyr et sted som er tilpasset denne aldersgruppen, senkes terskelen for bruk, og flere unge kan oppleve biblioteket som “sitt” sted.
Det finnes mange måter å skape gode ungdomsområder på, uavhengig av størrelse og budsjett. Noen bibliotek velger å etablere en egen ungdomsavdeling, tydelig adskilt fra både barne- og voksenområdene. Dette kan gjøre det lettere å tilby aktiviteter spesielt rettet mot ungdom.
Andre steder fungerer det bedre med egne kroker eller soner – små, lune områder med myke møbler, lavere bokhyller, spill, tegneserier og synlig ungdomslitteratur. Slike rom kan invitere til uformelt opphold, samtaler og spontan bruk, uten å kreve store bygningsmessige endringer.
I noen bibliotek er løsningen et eget sted i rommet: et tydelig markert område som skiller seg ut gjennom farger, møblering eller uttrykk. Selv små grep kan ha stor effekt. Når ungdom ser at det er tenkt på dem, at rommet er utformet med deres behov i mente, skapes trygghet og tilknytning.
Enkle grep som er lette å komme i gang med
Ofte skal det ikke mer til enn enkle grep for å skape stor effekt. Å male en vegg i en varm eller tydelig farge kan markere ungdomsområdet og gi rommet et mer levende uttrykk. Små justeringer i møblering kan også åpne for nye bruksformer.
Myke møbler som sofaer, puffer eller lenestoler gjør rommet mer uformelt og inviterer til opphold. Tepper, tekstiler og gardiner kan bidra til bedre akustikk og en lunere stemning.
Flyttbare møbler gir fleksibilitet og gjør det mulig å bruke rommet både til rolig hverdagsbruk og til aktiviteter og arrangementer. Tenk også på hvordan rommet kan brukes på flere måter: til lesing, henging, små aktiviteter og formidling.
Gaming som naturlig del av ungdomsområdet
Gaming og dataspill er en del av hverdagen til mange barn og unge, og biblioteket kan legge til rette for denne typen aktivitet. En spillesone i biblioteket kan fungere som et strukturert tilbud for spill, og samtidig støtte samarbeid, læring og kreativ utfoldelse.
Ved utforming av et gamingområde i biblioteket er det relevant å vektlegge både funksjonalitet og utforming. Et fleksibelt område kan legge til rette for både individuell konsentrasjon og samarbeid i grupper.
Møblene skal være ergonomiske og komfortable slik at ungdom kan spille
over lengre tid uten ubehag. Det kan være alt fra spesielle spillebord til
myke sittemøbler og puffer som gjør det mulig å spille i grupper.
La ungdommene være med
Ungdomsmedvirkning kan gjennomføres på ulike nivåer, for eksempel ved at ungdom bidrar med bokanbefalinger, deltar i utforming av rommet, velger spill eller er med på å teste og evaluere tilbud.
Også mindre elementer kan ha betydning. Plakater, bokutstillinger, anbefalinger og dekor utformet av ungdom kan bidra til å prege rommet. Når ungdom kjenner igjen egne interesser og uttrykk i biblioteket, kan dette styrke opplevelsen av tilhørighet. En enkel måte å legge til rette for medvirkning på er å spørre ungdom hva de ønsker at biblioteket skal være.
Et ungdomsbibliotek trenger ikke være perfekt fra dag én
Det kan starte i det små, justeres underveis og vokse fram sammen med brukerne. Det viktigste første steget er å sette av plass, vise vilje og tørre å prøve.
For bibliotekarer handler dette ikke om å gjøre alt på én gang, men om å åpne et rom der ungdom kan føle seg hjemme. Det er ofte der de gode prosessene begynner.
Et inkluderende ungdomsbibliotek handler om å tilrettelegge for ulike behov og interesser blant ungdom. Når biblioteket tilbyr både litteratur, spill, møteplasser og mulighet for ro, kan det fungere som et relevant og aktivt tilbud.
Utvalgte bibliotek som har lagt stor vekt på sin ungdomsavdeling:
Ungdomsbiblioteket
Trenger du hjelp?
Ved å bruke vår spesialkompetanse på bibliotekinnredning, får du profesjonell hjelp og sparer tid og krefter i den ellers krevende planleggingsprosessen. Vi har lang og bred erfaring med å innrede ulike typer bibliotekrom og kjenner de forskjellige funksjonene disse lokalene må inneha.
Kontakt oss for ideer rundt biblioteket, så kan vi sammen finne gode løsninger.
Utvalgte produkter:
