Innbyggere og bibliotekbrukere i Asker har det siste året kunnet glede seg over og bruke et betydelig oppgradert bibliotek i Asker sentrum. Med ferske pengebevilgninger på bordet befant den nye biblioteksjefen i Asker, Eirunn Eriksen Gauslaa, seg i en drømmeposisjon; å starte i ny jobb med å få innrede en nærmest ny storstue for en kommunes innbyggere.
Biblioteket gir nå et helt annet visuelt inntrykk, estetisk, fargemessig, med en blanding av gammelt og nytt inventar, mange flere sitteplasser og rom for aktiviteter, og med en samling som eksponeres til brukerne på en helt ny og bedre måte. Med intenst internt samarbeid, ekstern hjelp fra profesjonelle interiør- og bibliotekplanleggere og ikke minst de mange innspill fra brukerne av biblioteket, har resultatet og helheten blitt en suksess som biblioteksjefen Eirunn og alle de andre ansatte ved biblioteket kan være stolte av. Det ser man av alle brukere i alle aldre som strømmer inn i lokalene.
• Etabler tidlig en intern arbeidsgruppe og trekk med ekstern interiørekspertise. Gi de ulike ansvarsområder med for eksempel å sørge for og følge opp at samlingen blir riktig presentert, møbelvalg, fargevalg og så følge jevnlig opp i plenum.
Prosess og foranledning til pengebevilgning.
Forrige biblioteksjef meldte inn allerede i 2021, at det var stort behov for en større investeringer til nye hyller i biblioteket i sentrum, en søknad om midler som legges frem i tid. De eksisterende hyllene var utslitte, og lite hensiktsmessig i et moderne bibliotek med nye behov. Investeringspost i Asker kommune blir fordelt til de ulike tjenesteområder, og søknad gikk gjennom og midlene ble tildelt for bruk i 2024 og ble brukt i 24/24. Eirunn ble ansatt i stillingen 2023.
Arbeidsgruppe, interiørarkitekt og fagfolk jobbet sammen allerede tidlig i prosessen
Viktigst ved oppstart av planlegging var å få en veldig god, intern prosess med en nedsatt arbeidsgruppe og gå veldig nøye gjennom hvilke behov man hadde, og hva man ønsket å oppnå med de grepene som skulle gjøres. I tillegg engasjerte de tidlig interiørarkitekt for å få faglig hjelp, bli inspirert og utfordret til å tenke nytt, både på hvordan man har tenkt løsninger og farger. Det gjorde det lettere for arbeidsgruppen å jobbe videre med de forslagene som kom opp. Eirunn anbefaler sterkt å bruke en del av de tildelte midlene på å få ekstern hjelp. Slik blir man utfordret litt på hvordan man tenker i vante baner. Interiørarkitekt Nora Hagfors kom deretter med gode forslag som kunne jobbes internt med videre, og dette ble et veldig viktig og tett samarbeid i prosessen. Nora tok også dialogen med BS Eurobib med tanke på mål og plassering og det var veldig fint å vite at nettopp det ble ivaretatt og kvalitetssikret gjennom BS Eurobib.
Bevilgning til innredning dekker sjelden alt – etapper og gjenbruk
I tillegg måtte de bruke av oppsparte midler, og de er ikke 100 % ferdige med alt enda. Det er ting som måtte utsettes og tas i etapper og løses mer på sikt. Viktig var det også å bruke om igjen så mye som mulig av det de hadde fra før av, slik som møbler.
Hovedgrunnen for å søke om midler var jo at det måtte settes opp nye hyller, hyllene var helt utslitte. Vi gjenbrukte noen få rader bokhyller som var i god stand langs en vegg, og så ble noen hyller gjenbrukt på biblioteket på Sætre. De kunne gitt bort mye, men resten av hyllene var for dårlige. Utskiftinga var også for å få flere sitteplassen og også for å skape flere soner som kunne møbleres på ulike måter. De valgte å samle ting litt mer kompakt og skape mer rom i rommet til brukere, lånere og mange flere sitteplasser, som det nesten aldri blir nok av i et bibliotek.
Eksponering av samling og temaer på en ny måte
De ønsket også bedre utstillingsmuligheter og å kunne ha dedikerte områder til eksponering og utstillinger med temaer biblioteket velger å sette søkelys på, eller som er i tråd med arrangementer de har eller planlegger.
Slik kan man eksponere hele samlingen på ulikt vis. Lage tematikkutstillinger, eller lage områder som eksponerer bare det du har i hyllen, slik at samlingen blir visuelt levende bare ved å gå langs hyllene. Det å se forsiden på en bok gjør hele boksamlingen levende. Man blir inspirert, tar opp bøker man ellers ikke ville valgt og det inviterer låneren inn på en helt annen måte til å bruke samlingen. Eksponeringen er både på hylle, inni hylle og hyller dedikert til eksponering, samt egne eksponeringstårn.
I barneavdelingen er det ekstra mye eksponering. Her er mange ulike muligheter til temautstilling.
Det er stor variasjon i hvor ofte lånere er innom oss, og vi vil gjerne fange oppmerksomheten til de som er inne ofte og de som er innom oss sjeldnere. Ved å ha flere eksponerings-steder, kan du ha både tema et sted, eller gjennomgående i hele biblioteket og vise det flere steder i lokalene, eksempelvis hvis vi har valgt tema Utenforskap eller Friluftslivets år. Og at det skifter slik at det ofte blir nye ting å oppleve, ved å sette ting i kontekst som sier; "dette bør du se på", «visste du at?». Vi har valgt oss veldig mange eksponeringsmuligheter. Også spileveggen ved inngangen har nå fått eksponeringshyller. Alt i alt gjør alle på biblioteket en stor jobb med å samle inn og presentere for å sette media i en kontekst, for eksempel å presentere alle bøker om våren med hage og redskaper: For her er det bare bibliotekaren som vet hva som er i samlingen om temaet, og har da en mulighet til å få vist det frem.
«Salongen» og kunstverket
Dette rommet er det første du ser når du kommer inn. «Salongen» var opprinnelig et veldig mørkt og lukket rom. De ønsket å åpne opp dette rommet, og bruke farger og noe som blikkfang for å trekke folk inn, med en wow-effekt. Interiørarkitekt tipset om en kunstner, Agathe Berjaut, som skaper kunst i varige former og uttrykk. Hun brukte fargepaletten som er i biblioteket, i verket i Salongen. Folk går nå rett inn der og bruker rommet på en annen måte enn før, også fordi de har flyttet og løftet poesien inn dit. Det synes også godt utenifra.
De fleste arrangementer og utstillinger er nå her, og da er det fint å ha poesien og kunst som en vakker ramme rundt det hele.
Bevisst bruk av belysning
Lys koster veldig mye. Eksisterende belysning var god, men veldig flatt. Interiørarkitekt foreslo store, hengende rislamper. Da skjer noe visuelt i sonen når du går inn. Lampene indikerer at her skjer det noe, f.eks. over sitteplasser, og inviterer dermed de besøkende til aktvitet, som å sitte ned eller se en utstilling.
Mest fornøyd med
- Totaluttrykket og at alt fungerer veldig godt sammen.
- Å utforme rommet «Litterær salong» på nytt, har medført en stor økning i arrangementer og aktiviteter, og rommet brukes i utstrakt grad, også selv om det ikke er arrangement.
- Veldig mange flere og varierte sitteplasser/sittegrupper.
- Alt brukes som vi har tenkt, som alle gode tilbakemeldinger signaliserer.
- Salongen og inngangspartiet, med vegg og eksponering.
- Tydelig skilting og spesielt neonskilt med «Barn» som viser vei til barneavdeling lenger inn i lokalene.
Tips og råd til deg som skal innrede
- Etabler tidlig en intern arbeidsgruppe og trekk med ekstern interiørekspertise. Gi de ulike ansvarsområder, for eksempel å sørge for at samlingen blir riktig presentert, god plassering, riktig møbel- og fargevalg og at alle områder følges jevnlig opp i plenum.
- Lag en oversikt over hva man vil oppnå og gå gjennom det i mange runder
- Lag en oversikt over alt som man har i lokalet. Møbler, hyller, bilder og lamper. Hva kan beholdes, hva må fikses, hva kan vi gi bort til andre og hva er ødelagt og må fjernes. Ta bilde av absolutt alt. Antall og farger.
- Baser løsninger på innmeldte behov fra brukerne. Bibliotekbrukerne er veldig flinke å melde inn – det er gull verdt. Bruk det.
